For Jesu venner ser alt ut til å være overstått. Han er død, innpakket i lin, og lagt i en forseglet grav. Fortelleren stiller til og med spørsmålet høyt: Er Guds plan ødelagt? Episoden tillater at denne tvilen står fast. Utenfor ser man ingenting som tyder på håp eller seier.
Jesus' arrestasjon og død var plutselig og brått, og skjedde like ved sabbaten, så det er mulig at Maria ikke hadde råd til å kjøpe det hun trengte til begravelsen. Likevel bringer hun myrra for å forberede Jesu legeme til begravelsen. I episoden avslører hun at myrra var en gave fra en vis mann da Jesus ble født. Det som en gang virket rart, gir nå mening. Gaven pekte frem mot Jesu død, og viste at hans liv alltid var preget av offer.
Episoden tyder på at de gjorde det. Joseph innser at myrra brukes til de døde, ikke til nyfødte. Maria forklarer at hun allerede forstod dette da Jesus ble født. Scenen knytter Jesu fødsel og død sammen, noe som viser at hans misjon var kjent fra begynnelsen av.
Myndighetene ønsker å forhindre at noen stjeler liket. De er klar over en profeti fra Jesus selv, som sier at han skal stå opp på den tredje dagen. Ironisk nok blir deres forsøk på å stoppe bedraget beviset på at det som skjer videre, ikke kan forklares som menneskelig innblanding.
De drar for å fullføre begravelsen, ikke for å vitne om et mirakel. I deres kultur hadde kvinnene lite autoritet som vitner. Episoden presenterer ikke helter eller ledere ved graven, men de som rett og slett elsket Jesus. Dette taler for autentisiteten i scenen, hvis du vil lage en historie, så plasser vitnene med autoritet i den.
