De vise mennene kom fra øst, fra regioner som var kjent for å studere stjernene. De var ikke konger, men lærde eller rådgivere. De fulgte tegn de forstod og ble ledet av Gud mot noe som var større enn de hadde forventet.
Stjernen er et tegn Gud bruker til å veilede dem. Det betyr ikke at de tilbad stjerner. De så noe uvanlig på nattehimmelen som fenger oppmerksomheten deres – for eksempel en komet, en planet eller et annet tegn. Gud bruker det som de vise menn allerede forstår, til å føre dem nærmere sannheten.
Islam lærer at Jesus var en spesiell profet. I denne episoden kommer ikke de vise menn for å få undervisning, men for å ære et barn. Deres respons er tilbedelse, ikke nysgjerrighet. Dette viser at barnet presenteres som mer enn en sendebud.
Gull er en gave til en konge. Frankincense er knyttet til dyrkelse. Myrra er forbundet med lidelse og død. Sammen peker gavene på hvem barnet er og hvilken vei som ligger foran det.
Myrra ble brukt til begravelser. Når Maria hører dette, forstår hun at gaven peker utover det nåværende øyeblikket. Episoden viser at hun innser at barnets liv vil inneholde lidelse, ikke bare glede.
De vise mennene knytter Jesus til de tidligere ofringene i historien, særlig Abrahams offer. I fortiden var ofringene en del av den gamle pakt og måtte gjentas. Episoden antyder at dette barnet vil være det siste offeret – et som løser syndens problem en gang for alle og åpner veien for en ny pakt.
Frelsen er født, noe som betyr at Guds løfte virkelig har begynt. Men løftet er ennå ikke fullført. Akkurat som Maria og Josef møtte motgang på sin reise, vil Jesu vei være lang og krevende. Episoden 20 viser at løftet er virkelig, men at oppfyllelsen av det vil skje gjennom Jesu liv, ikke bare gjennom hans fødsel.
