Josef er overveldet og redd. Gud møter ham på en måte som ikke skammer eller eksponerer ham offentlig. I Bibelen brukes drømmer ofte når Gud leder folk i stillhet, spesielt når frykt eller forvirring er involvert. Drømmen hjelper Josef til å forstå det han ikke kunne se selv.
Josefs frykt er naturlig. Han risikerer å miste sitt rykte, sin fremtid og sin tillit til Maria. Engelen forsikrer ham om at denne situasjonen ikke er en feil eller en skandale, men en del av Guds plan. Budskapet hjelper Josef med å gå fra frykt til tillit.
Jesus er ikke skapt av menneskelig innsats, men av Gud selv. Josef er viktig fordi Gud velger at Maria skal gifte seg med ham. Ved å ta imot barnet og gi ham et navn, plasserer Josef Jesus juridisk innenfor Davids slektshierarki, mens barnets opprinnelse fortsatt helt og holdent er fra Gud. Dette viser at løftet til David blir oppfylt gjennom Guds valg, ikke som en belønning for menneskelige handlinger.
“Immanuel” betyr “Gud med oss”. Navnet forklarer hva Gud gjør i historien. Gud sender ikke veiledning fra langt borte; han velger å være tilstede blant menneskene.
Joseph får ikke alle svarene. Han blir bedt om å stole på Gud basert på det han har blitt vist. Episoden lærer at lydighet ofte kommer før fullstendig forståelse, og at tro betyr å handle ut fra tillit, ikke sikkerhet.
